Elisabeth Andreasson

I evighet

Dagen går mot kveld, er borte, blir snart glemt Men alt vi gav den står igjen, et frø som gror og vokser frem

Slik er kjærlighetens vei når den møter deg og meg Først når vi lærer og forstår, vil den modnes og bli vår

Selv om dagene går, de svinner hen og blir til år Alltid vil kjærlighet bestå i tid og evighet I evighet

Elven renner stille hen over sletter, skog og eng Men på sin vei for å nå frem, gikk den over stryk og stein

Selv om dagene går, de svinner hen og blir til år Alltid vil kjærlighet bestå i tid og evighet I evighet

Selv om dаgene går, de svinner hen og blir til år Alltid vil kjærlighet bestå i tid og evighet I evighet

Alltid vil kjærlighet beѕtå i tid og evighet I evighet